Flagg og flagging

Flagg og båt hører for mange naturlig sammen, og selv om det ikke er pliktig å flagge i innenlands farvann har de aller fleste båter over jollestørrelse det norske flagget stolt vaiende fra en flaggstang på hekken, og noen også i mastetoppen.

Så mens private flaggstenger på land som oftest bare får besøk av flagget på noen av de offisielle flaggdagene og en og annen bursdag, så flagger vi hver dag vi er om bord i «lystbåten», eller yrkesbåten vår.

Vi vil i denne artikkelen fortelle litt om vårt stolte norske flagg, flaggstørrelser, flaggregler og flaggtider og de offisielle flaggdagene. Vi fortelle også kort om andre typer flagg og vimpler.

«Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22.» heter det i Lov om Norges Flag (flaggloven) av 10. desember 1898.

Koffardiflagget, kanskje mer kjent som handelsflagget, ble tegnet av stortingsmann Fredrik Meltzer fra Bergen i 1821, flagget ble approbert ved kongelig resolusjon av Karl Johan 13. juli 1821. 

Meltzer mente at et nytt norsk flagg burde være lett å oppfatte til sjøs i dårlig vær og på lang avstand. Flagget burde derfor ikke kompliseres av figurer som løver og stjerner, som andre gjerne ville ha med. 

Valget av de tre fargene rødt, hvitt og blått begrunnet han med at de «nu betegne Friheden, saaledes som vi have seet det i det franske Friheds Flag, og endnu see det i Hollændernes og Americanernes Flag, og Engellændernes Union.» Det ble også ansett som en høflig oppmerksomhet mot tidligere og daværende unionspartnere, og et sparsommelig storting satt antageligvis pris på at det var mulig å klippe til gamle danske flagg, og sy inn blå striper fra svenske. Resultatet ble et billig norsk flagg, med nesten riktige proposjoner.

Tradisjonelt var båttflagg produsert i bomull, men i dag har nylon blitt hovedmaterialet.

Bommullsflagg har dype og fine farger når det er nytt, og fremstår som mindre gjennomsiktig. Men det falmer mye raskere.

Polyesterflagg er lettere, slik at vinden lettere løfter det, fargen holder mye lengre, og det tåler bedre å lagres i det fuktige miljøet om bord. I tillegg er prisen lavere.

Dette er en generell oversikt som viser hvilket flagg og flaggstang som er anbefalt i forhold til båtstørrelse, men bruk eget skjønn for hva som ser pent ut i forhold til din båts høyde og fasong. En allmenn anbefaling for stang og flagg er at de utgjør 8-12% av båtens lengde. Flaggets høyde er 16/22 av flaggets lengde.

Man ser fra tid til annen utenlandske båter, og da gjerne en klassisk treseiler med lavt fribord, hvor flagget er så stort at det tuppen «subber» i sjøen. Det er ikke regnet som god skikk med det norske flagget.

Flaggforskriften forteller bla. om offisielle flaggdager, og når flagget skal heises og hales. Privatpersoner er ikke lenger bundet av Flagloven eller flaggforskriften, hverken på land eller til sjøs, men mange ser allikevel det som god skikk og bruk å respektere heise- og haletidene:

• Flagget heises i månedene mars til og med oktober kl. 08.00, i månedene november til og med februar kl. 09.00. 
• Flagget hales ved solnedgang, dog ikke senere enn kl. 21.00 hvis solen går ned etter denne tid.
• I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november til og med februar kl. 10.00 og hales kl. 15.00.

Mange praktisere også at flagget ikke hales når man er underveis, men at det tas det ned når man fester første tamp i land eller i det man kastet anker. I praksis på en fritidsbåt med begrenset mannskap vil nok det bety når båten er skikkelig fortøyd.

En norsk vimpel kan henge oppe hele døgnet, men brukes normalt ikke i båter.

• Når man er i utenlandsk farvann skal man bruke eget nasjonalflagg, samt flagget til det landet man besøker - altså et gjesteflagg.
• Det er ikke tillatt å bruke annet lands flagg som nasjonalflagg om bord i båt. Dette kan være straffbart.
• Det Norske nasjonalflagget skal føres akter eller på babord side – hjertesiden.
• Andre nasjonalflagg, om du besøker annet land, skal føres på styrbord side. På seilbåter som oftest under styrbord salingshorn.
• Flagg på løs stang, som er mest normalt om bord i fritidsbåter, skal rulles ut før stangen settes på plass.
• Sammenfoldet flagg skal foldes slik at kun den røde fargen er synlig.
• Flagget skal ikke berøredekket under heising eller haling, og det skal heller ikke berøre sjøen.
• Privateeide båter og skip skal kun føre koffardiflagget (handelsflagget), med unntak av båter registrert i KNS.
• Kongelig Norsk Seilforening (KNS) har et eget splittflagg med kongens monogram. KNS-flagget kan føres på en båt som er registrert i foreningen når den eies av medlem som er norsk statsborger, og båten er under kommando. KNS-flagget har sitt eget flaggreglement, her er det bla. pliktig å følge flaggtidene, og det er hilseregler for bla kongelige, orlogsfartøy, festninger med kommandoen heist og fremmede lystbåter i norsk farvann. Så det krever sitt å føre KNS-flagget nær svenskegrensen…
• Nasjonalflagget må aldri kastes. Dersom flagget er slitt eller av andre årsaker ikke er tjenelig som nasjonalflagg skal dette brennes eller sprettes opp i sømmene slik at alle farger skilles.

Signalflagg er laget for å gi og svare på meldinger, som f.eks. at du har dykker nede (A-flagget), eller at du trenger assistanse (V-flagget).

P-flagget, som i utgangspunktet betyr "Fartøyet skal gå, og alle må komme om bord.", mens det på fiskefartøy betyr "Mine fiskeredskaper har satt seg fast."). Men det er også kalt et avgangssignal eller Blue Peter. Fartøyet skal avgå innen 24 timer. Blue Peter brukes også ofte i forbindelse med regattaer for å varsle hvor lenge det er til start.

Leveres ofte i sett på ca 40 bokstavflagg, tallvimpler, svarstandard og likhetstegn. Perfekt til "stor flagging" på frigjøringsdagen, 17. mai denne måneden, bursdager og ande festdager.

Rekkefølgen ved stor flagging, slik det bla. gjøres på kongeskipet er: E, Q, 3, G, 8, Z, 4, W, 6, P, 1, I, ANSWER, T, Y, B, X, 1ST SUB, H, 3RD SUB og D, F, 2ND SUB, U, A, O, M, R, Z, J, TALLET 0, N, 9, K, 7, V, S, L, C, S

Men mange bruker også A-B-C-1-D-E-F-2-G-H-I-3 osv.

• Foreningsflagg. Kanskje mest vanlig på seilbåter, da føres de normalt under styrbord salingshorn på høyeste mast i Norge, og babord hvis man har gjesteflagg ofte. Er man medlem av fleres foreninger skal rekkefølgen fra toppen være: kongelige foreninger, nasjonale foreninger, lokale foreninger
• Sjørøverflagg: Her ligger de i sakens natur at det ikke er så mange regler, men i dag betyr det som oftest at deler av mannskapet er ganske ungt  - eller ungt til sinns
• Gin-pennant: Fri bar ombord. Heises normalt av offiserene fra et marineskip på et annet marineskip. Blir mann tatt på fersken under heisingen må man selv invitere til fri bar på eget skip.

1. januar: 1. nyttårsdag

21. januar: H.K.H. prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag

6. februar: Samefolkets dag

21. februar: H.M. kong Harald Vs fødselsdag

1. mai: Offentlig høytidsdag

8. mai: Frigjøringsdagen 1945

17. mai: Grunnlovsdagen

7. juni: Unionsoppløsningen 1905

4. juli: H.M. dronning Sonjas fødselsdag

20. juli: H.K.H. kronprins Haakon Magnus' fødselsdag

29. juli: Olsokdagen

19. august: H.K.H. kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

25. desember: 1. juledag

Bevegelig: 1. påskedag

Bevegelig: 1. pinsedag

Bevegelig: Dagen for stortingsvalg

• Læren om flagg heter Vexiologi, etter det latinske ordet vexillum, som var et flagglignende objekt brukt i romertiden, og -logi som betyr læren om.
• Ordet flagg kommer fra det tyske ordet flagen, som betyr «å slå (vinden)»
• Danmarks flagg Dannebrog er det eldste nasjonalflagget som fortsatt er i bruk. Det kan dokumenteres tilbake til siste halvdel av 1300-tallet, men kan ha blitt brukt siden 1219.
• Tippoldebarnet til Fredrik Meltzer fortalte i 2010 til NRK at det var Fredriks 10 år gamle sønn som egentlig tegnet det norske flagget.
• Siden vi var i union med Sverige måtte svenskekongen Calrl Johan godkjenne det norske flagget. han skrev Gillas over signaturen sin, som jo betyr liker på svensk. Så dette er verdens først «like», allerede i 1821.