Hvilket bunnstoff skal jeg velge?
Valg av bunnstoff
«Hvilket bunnstoff skal jeg velge?» Dette spørsmålet har de fleste båteiere stilt seg noen ganger, og noen nesten hvert eneste år. Og man kan nesten få følelsen at man får et nytt svar hver eneste gang. Og har du først funnet et bunnstoff du synes fungerer, blir det forbudt etter en sesong eller to. Slik det skjedde med det meget populære regatta- og hurtigbåt-bunnstoffet VC17 – du finner link til vår sak om det nederst på denne siden
Vi vil i denne artikkelen gjøre det litt enklere å finne svaret på hvilket bunnstoff du skal velge, basert på din båtbruk. For det finnes dessverre inget universal-bunnstoff som passer for alle, men samtidig kan du også finne et produkt som fungerer ekstra godt for deg og din båt.
Hvorfor bruker vi bunnstoff?
Bunnstoff brukes først og fremst for å hindre begroing på undervannsskroget. Mye groe på skroget vil øke motstanden i vannet, som igjen fører til lavere hastighet, høyere drivstofforbruk og dårligere manøvreringsevne. I tillegg kan inntak til kjølekanaler bli gjengrodd, som igjen kan føre til varmgang i motor.
For de fleste bunnstoff anbefales det påføring hver sesong for best mulig beskyttelse. Begroing varierer mye avhengig av temperatur, saltinnhold i vannet og vannkvalitet. Begroing skjer raskere i sollys og oppdages først i vannlinje og på roret. Et tips er derfor å legge på ekstra strøk med bunnstoff i vannlinjen.
Hvilket bunnstoff skal jeg velge?
Valg av bunnstoff bestemmes av flere faktorer, blant annet:
- Hurtiggående båt, eller fortrengerskrog på motorbåter
- Regattaseiler eller turseiler
- Skal bunnstoffet males over et gammelt bunnstoff, eller er skroget nytt eller nedskrapet
- Skrogmateriale, og da er det spesielt aluminium som skiller seg ut
- Lokale forhold i båtens hjemhavn og der den brukes
- Saltvann eller ferskvann
- Pris – som også kan ha sammenheng med hvor ofte nytt bunnstoff må påføres
Det er altså viktig å velge et bunnstoff som passer til det bunnstoffet som er på båten fra før. Alternativt kan båten være splitter ny og ubehandlet, eller nylig nedskrapet.
Er du i tvil om hvilket bunnstoff som er på båten fra før må du starte med å finne ut det. Det er det heldigvis enkelt å finne ut av, bare fukt litt av overflaten og gni en finger eller lys fille mot den. Farger bunnstoffet av er det brukt selvpolerende, farger det ikke av er det hardt.
Er det bunnstoff på båten fra før har du tre alternativer
1. Bunnstoffet er i god stand og du vet hvilket bunnstoff som er påført fra før
Det enkleste er å påføre samme bunnstoff på en ren og tørr overflate. Ønsker du å bytte til et annet bunnstoff går det normalt også bra. Skal du ha selvpolerende på selvpolerende holder det stort sett at overflaten er ren og tørr. Det anbefales ikke å legge hardt bunnstoff utenpå selvpolerende, da må man legge på en enkomponent primer først – på en ren og tørr overflate
Skal du legge nytt på et hard bunnstoff må det slipes med middels grovt papir, og skylles med ferskvann. Nytt bunnstoff påføres så når overflaten er ren og tørr.
2. Bunnstoffet er i god stand, men du vet ikke hvilket bunnstoff som er påført fra før
Her bør det forsegles med en egnet primer før nytt bunnstoff påføres, her anbefaler vi en primer av samme merke som bunnstoffet. For Jotun betyr det normalt Vinyl Primer, og for International Primocon. Merk at biocid-frie bunnstoff og thin-film bunnstoff med silikon som oftest krever andre primere.
3. Er bunnstoffet skadet eller ødelagt
Her må det fjernes strøk for strøk til man kommer ned til et helt underlag, enten med skraping, kjemiske produkter eller sandblåsing el. Er det hele underlaget bunnstoff fortsetter du som i punktet ovenfor. Er det du helt nede på gelcoaten står du i utgangspuktet helt fritt, men her må du forsegle og osmosebeskytte undervannskroget med flere lag primer
Ingen regler er uten unntak, så merk følgende:
Ikke legg nytt bunnstoff direkte utenpå Seajet 034, Hempel Glide Cruise og Hempel Glide Speed, International VC17 eller annet bunnstoff som innholder teflon. Et grunningsstrøk med Jotun Vinyl Primer må påføres før overmaling.
Er du i tvil så står det en del informasjon på det enkelte bunnstoffet i nettbutikken vår, du kan bare spørre oss, eller du kan sjekke med produsentens overmalingstabell.
To hovedtyper bunnstoff
I all hovedsak snakker vi om to typer bunnstoff, men vi kan gjøre listen litt lenger basert på miljøegenskaper, hva det skal males på, og om det kan brukes i ferskvann:
- Selvpolerende bunnstoff
- Hardt bunnstoff
- Biocid-frie bunnstoff med egenskaper tilsvarende harde thin-film-bunnstoff. Disse bunnstoffene minimerer påvirkingen på det maritime miljøet.
- Propell, drev/hekkaggrehat og baugpropeller kan behandles vesentlig enklere med bunnstoff på sprayboks
- Aluminiumsbåter må ha bunnstoff som ikke inneholder vanlig kobber
- Ferskvann
Er du gammel snekkebruker er du nok kjent med mykt bunnstoff også. Det er/var et bunnstoff som gjerne bygde seg opp fra år til år hvis man ikke skrapet skroget hver sesong.
Selvpolerende bunnstoff
Selvpolerende bunnstoff har et bindemiddelet i malingen som løser seg opp i kontrollert hastighet, slik at det alltid er et nytt aktivt lag bunnstoff i kontakt med sjøvannet. Poleringshastigheten sikrer en jevn utlekking av biocider gjennom produktets levetid, og holder skroget fritt for groe. Denne teknologien er mest effektiv mot begroing. Siden bunnstoffet slites bort bygger man ikke lag på lag. Det gjør at det er vanskelig for skjell og rur og feste seg til bunnstoffet. Passer for alle båter, og fart opp til ca 45 knop.
Selvpolerende bunnstoff kommer i flere kvalitetesgrader:
Premium selvpolerende bunnstoff
De aller beste selvpolerende bunnstoff er førstevalget på steder med mye groing, og ofte holder det med påføring hvert 2. år.
Selvpolerende bunnstoff
De «vanlige» og rimelige selvpolerende bunnstoffene holder også høy kvalitet og beskytter bra. Her må du i de aller fleste tilfeller stoffe årlig, og de er best egnet i områder med mindre groing.
Hardt bunnstoff
Selvpolerende bunnstoff har et bindemiddelet i malingen som løser seg opp i kontrollert hastighet, slik at det alltid er et nytt aktivt lag bunnstoff i kontakt med sjøvannet. Poleringshastigheten sikrer en jevn utlekking av biocider gjennom produktets levetid, og holder skroget fritt for groe. Denne teknologien er mest effektiv mot begroing. Siden bunnstoffet slites bort bygger man ikke lag på lag. Det gjør at det er vanskelig for skjell og rur og feste seg til bunnstoffet. Passer for alle båter, og fart opp til ca 45 knop.
Selvpolerende bunnstoff kommer i flere kvalitetesgrader:
Merk at International VC Offshore fortsatt venter på endelig godkjenning fra norske myndigheter før det tillates solgt i Norge. Vi tør ikke si eksakt når dette er klart, men håper og tror at det skjer i løpet av forsommeren. Men uavhengig av det er Seatronic VC Thin film et ypperlig og ikke minst kostnadseffektivt alternativ.
Biocidfrie bunnstoff
Dette er det mest miljøvennlige valget, og tester viser at de fungerer. Bunnstoff med en aktiv beskyttelse mot groe inneholder biocider, som oftest i form av kobber. Kobber i for store mengder er skadelig for livet i havet, og er en av hovedgrunnene for at EU og Miljødirektoratet forbyr enkelte bunnstoff fra tid til annen. Mange båthavner, båtforeninger, seilforeninger og ferskvannsområder krever, eller kommer til å kreve, at bunnstoffene er biocidfrie, så sjekk hva som gjelder der du bruker din båt.
Aluminiumsbåt
Har du en båt med aluminiumsskrog må du bruke et bunnstoff som er kobberfritt, alternativt et med harkobbertiocyanat som er et ikke-aktivt kobber. Det er her meget viktig å sjekke at bunnstoffet er kompatibelt med aluminium. Flere av de «vanlige» bunnstoffene kan også benyttes på aluminiumsbåter, men det finnes også bunnstoff utviklet kun for alu-båter. Siden mange bruker aluminiumsbåter litt røft, er disse bunnstoffene utviklet for hard bruk, lange perioder på vannet og høy fart. Jotun Aqualine finnes også som drevspray.
Spesialtutviklet for aluminiumsbåter
Vanlige bunnstoff som kan brukes på alu-båter
Merk at for noen bunnstoffserier er det kun enkelte farger som kan benyttes på aluminiumsbåter, som f.eks hvit og grå Jotun Nonstop II og kun hvit Jotun Racing.
Ferskvann
Noen av de «vanlige» bunnstoffene kan benyttes i ferskvann, i tillegg finnes det også spesialutviklede varianter. Her er det også viktig å sjekke om det er lokale regler der du skal bruke båten – for eksempel om det kreves biocidfrie bunnstoff. Jotun Watershield er et spesialutviklet biocidfritt hardt bunnstoff for ferskvann og båter som seiler i kalde farvann, og som holder inntil to sesonger.
Spesialtutviklet for ferskvann
Vanlige bunnstoff som kan i ferskvann
Alle fargevarianter av disse kan benyttes i ferskvann.
Bunnstoff for propell og drev
Har du en propell som skal stoffes, motor med drev / hekkaggregat, eller baugprell kan det være vanskelig å komme til med rulle eller pensel. Da er løsningen å benytte bunnstoff på spraynoks. Disse bunnstoffene kan normalt også benyttes på aluminium. Vi har også grunning og drevlakk hvis det er behov for å gå over litt mer grundig.
Finnes det bunnstoff som varer mer enn én sesong?
Dette er et spørsmål vi ofte får når det handler om bunnstoff, og vi har nevnt det på noen av produktene lenger oppe i teksten. Og det finnes heldigvis bunnstoff som varer i to sesonger ved riktig påføring, og litt avhengig av de lokale forhold. Merk at noen av produktene kan kreve to strøk. Alle fargevarianter av disse kan vare inntil to sesonger.
Hvor mye bunnstoff trenger jeg til min båt?
Hvor mye bunnstoff du trenger er selvfølgelig avhengig av størrelsen på båten, eller mer presist overflaten på undervannsskroget. Nedenfor finner du tabeller for hhv motorbåt, seilbåt og båter med stor kjøl, men det vil selvfølgelig være variasjoner på overflate i m² i forhold til lengde. F.eks en planende motorbåt vs et fortrengerskrog, og en semilangkjølet vs en langkjølet. Så dette er kun retningsgivende mengder, nøyaktigheten i tallen minsker også jo større båten er.
Så klarer du å beregne ca antall m² er det til stor hjelp, og noter deg hvor mye som går hvert år og hvilket bunnstoff du brukte, så får du en god erfaringsbase.
International har laget følgende formeler for å beregne arealet under vannlinjen. Siden selv båter av samme type er forskjellige blir resultatene omtrentlige, men gir allikevel en god pekepinn.
LVL = Lengde ved vannlinje
B = Bredde
D = Dyptgående
Eksempel for en seilbåt (med finnekjøl) med en vannlinjelengde på 10,5 m, bredde på 3,5 m, og med en kjøl som stikker 2 m dypt:
0,5 × 10,5 × (3,5+2) = 0,5 × 10,5 ×5,55 = 29,14 m²
Skal du da for eksempel stoffe med International B-Free som har en dekkevne på 9 m² pr liter trenger du 3,24 liter pr strøk (29,14/9). Og siden det anbefales to strøk av denne betyr det at du totalt trenger ca 6,5 l.
1 × LVL × (B+D) = Areal under vannlinje (m²)
0,5 × LVL × (B+D) = Areal under vannlinje (m²)